Månedens kommentar: Ananasen og håpet om en ny sjanse

Dette er en kommentar. Meninger og betraktninger er skribentens egne.

 

Elsket og hatet over hele verden

Ananas på pizza er et svært omdiskutert tema som opptar store deler av norges befolkning. Steile motpoler roper mot hverandre, og jeg er temmelig sikker på at vennskap har gått i grus som resultat av debatten rundt den syrlige frukten og dens plass på pizzabunnen. Tilhengerne argumenterer ofte med at ananasen tilfører en sødme til den salte pepperonien og at den dermed runder av smaksopplevelsen. Motstanderne mener den type innhold på pizza, forringer smaken. Den har pussig konsistens og gjør at pizzabunnen går fra å være sprø og saftig til å bli bløt og deigete. Diplomatene himler med øynene og plukker av ananasen mens ingen ser på før de spiser pizzaen sin og lurer på hvorfor det er krig i verden.

 

Den konfliktfrie løsningen

Jeg og min kjære samboer er i de to førstnevnte kategoriene. Han mener ananas er som skapt for pizzaen, mens jeg nærmest brekker meg av tanken. Han har prøvd å tilegne meg diplomatrollen og bedt meg plukke den av, men av de overnevnte grunnene så ønsker jeg meg ikke soggy pizza.  Vi har det siste året rett og slett laget porsjonspizzaer slik at begge parter får pizzabehovene sine ivaretatt på en trygg og konfliktfri måte.

 

Hva har ananas med Erfaringssentrum å gjøre?

Hvorfor i alle dager skriver organisasjonsrådgiveren i Erfaringssentrum et innlegg om ananasens plass på en av verdens mest populære matretter? Ideen kom da jeg satt og drakk kaffe med min bedre halvdel. Vi gjenopptok vår evige diskusjon om den forhatte og elskede frukten. Halveis ned i kaffekoppen kom vi til vår vanlige konklusjon om at vi fikk slå oss til ro med å være enige om å være uenige. Ingen fellespizza på oss med det første altså. Min kjære samboer, Daniel så plutselig på meg og sa «Erfaringskonsulenter er ananasen på pizzaen». I begynnelsen lo jeg den banale anekdoten bort og flirte av hans klønete forsøk på å være filosofisk. Ved nærmere ettertanke, så innså jeg at han har egentlig rett. Diskusjonen er skremmende lik.

 

En kjent diskusjon

Erfaringskonsulenter er kanskje ikke like utbredt som pizza, men diskusjonen går på det samme. Vi er et svært omdiskutert tema som opptar mange. Steile motpoler roper mot hverandre, og jeg er temmelig sikker på at vennskap har gått i grus som resultat av debatten rundt erfaringskonsulenten og deres plass i helsevesenet. Tilhengerne argumenterer ofte med at erfaringskonsulenten tilfører noe viktig til hjelpeapparatet og at hen dermed bedrer hjelpetilbudet. Motstanderne mener den type ansatte, gjør tilbudet dårligere. Erfaringskonsulenter tilfører et pussig syn og etterlater helsevesenet… kanskje ikke bløtt og deigete, men hakket sprøere av mangel på gode pizzaanekdoter. Diplomatene himler med øynene og snakker med erfaringskonsulenten mens ingen ser på før de evaluerer nytteverdien av erfaringskonsulentens bidrag mens de lurer på hvorfor det er krig i verden.

 

Ny sjanse

Kanskje sammenligningen min er både banal og bastant, men jeg tror det er viktig å ikke bare fokusere på dem som er for eller mot ananas. De aller fleste velger tross alt den diplomatiske framgangsmåten når de først har pizzaen foran seg. I solidaritet med de steile gruppene som syntes erfaringskonsulenter kan være både upassende og unødvendig, så skal jeg prøve pizza med ananas igjen. Smaken kan tross alt forandre seg og i håp om at andre skal tenke som meg, så tar jeg en for laget. Gi ananasen en sjanse til. Kanskje du var uheldig første gang du prøvde det?